Fra to hjul nedover alpene til en dagsreis på toghjul til Østersjøen

På kvelden/natten 11. mai ankom vi Kiel, etter en «strabasiøs» ferd på toghjul fra Luzern i Sveit. Etter mange planer og ideer bestemte vi oss endelig for hvordan returen hjem til Norge skulle skje. Plan: Etter å ha syklet utfor alpene og ned til Luzern i Sveit, og vært turister der, bestemte vi oss for tog fra Luzern til Kiel fredag 11. mai. Videre blir det noen mils sykkeltur, langs Østersjøen nordover mot danskegrensen. Fra ett eller annet sted blir det tog til Hjørring/Hirtshals og ferge hjem til uka.

Joda, god plan så langt, og vi gikk på jernbanestasjonen i Luzern og fikk hjelp av ung hyggelig mann, som etter tre kvarter hadde klart å sette sammen en rute til oss hvor vi kunne få med syklene hele veien. Det er få sykkelplasser på lengre avstander, og det er mange om beinet. Men det gikk, med bytte i Basel, Mannheim og Hamburg. Hotell ble bestilt i Kiel og alt var såre vel.. enn så lenge. Hele turen skulle ta 11 timer, noe som var veldig fort for en så lang avstand. Det ble litt forviklinger etter hvert.

Men før den tid så hadde vi hatt noen flotte dager etter at vi ankom målet for turen i Andermatt. Vi dro fra Andermatt i strålende sol om morgenen 8. mai, og tok nå «pilegrimsruten» mot nord (andre sykler nok andre veien da den ender hos paven i Roma, og starter i England). De første halvannen mil trillet vi fra 1500 moh til 400 moh. Nesten så det ble dott i ørene. I starten var det mye tuneller og veiarbeid, heldigvis korte tunneler. Det gikk bra. Videre var det et utrolig nydelig terreng, en smal dal med grønne åssider, gårder, ringing fra utallige kubjeller og mange fine små «dorfer».

I denne dalen er også innløpet til Gotthardtunnelen. Tunnelen er verdens lengste, og er 57 km lang og ble tatt i bruk i 2016. Det tok 17 år å bygge den. Til tross for at motorveien gikk gjennom dalen så merket vi egentlig lite til den, da den var bygget fint inn i terrenget. Vi syklet på gammelveien, som vi nesten hadde for oss selv.

Turen gikk også langs elven Reuss, og der møtte vi på en gjeng ungdommer som holdt på med noe raftinggreier (trodde vi). De sa noe til oss, men vi oppfattet kun ordet «Bratwurst», så vi stoppet opp. De bød altså på bratwurst (nygrillet), apfeljuice og kaffi. Utmerket måltid, og en god erstatning for bananpausen vi hadde begynt å snakke om.

Vell, dette var da ikke en gjeng med ungdommer på tur, men faktisk politiets rednings/beredsskapstropp som var ved elven for å drive forebyggende arbeid, opplæring og ev. redningsoperasjon. Elven var et populært sted for rafting og akkurat ved dette området skjedde mange ulykker. Politiet var «undercover» og så derfor ut som helt vanlige ungdommer på tur. Veldig hyggelig folk, og ikke hver dag vi blir servert pølser av politiet.

Vi kom etter hvert til viervaldstättersee, som var helt turkis (kan ikke se det på bildene). Her var full aktivitet med brettseiling, kiting, og windsurfing. Sjøen går igjennom 4 kantoner, som gjenspeiles i navnet.

Vi hadde en natt i den lille byen Gersau og bodde på Seehotel Schwert, rett i sjøkanten. Litt slitt men utrolig flott beliggenhet, med rom med terrasse. Veldig hyggelig kinesisk vertskap. Etter dette hadde vi to netter i Luzern, og hadde da en hel dag som turister i regnevær og litt overskyet. Fin by, og her er det en flott og berømt trebro, Kapellbrücke, som ble bygd i 1331.

Vel, etter noen flotte dager etter at vi forlot Andermatt, satt vi oss på toget mot Østersjøen og Kiel. Det gikk nesten veldig bra. Turen ble spritet opp med en «slåsskamp» mellom en eldre dame og en yngre dame pga en høy og evigvarende telefonsamtale (på et bråkete ukjent språk). Hun bare lo da hun ble bedt om å roe ned litt. Den unge damen mente at hun hadde sin frihet til å kunne gjøre som hun villeTil slutt sprakk det for den eldre damen, og det endte med at halve vognen ropte og gapte. . Tilslutt fikk en stor kraftig mann roet ned gemyttene. Vel, etter hvert oppsto det signalfeil over alt, slik at vi ble forsinket til hotellet vårt i Kiel. Her er det ikke «buss for tog», men man tar bare et annet spor.

Vi ankom hotellet vårt nærmere midnatt etter resepsjonens stengetid, men hadde fått pinkode og beskjed om at nøkkelen vår hang på døren til rom nr 307, hvor vi skulle bo. Slitne etter en lang dag så vi frem til å krype i seng. Vi låste oss inn, men der bodde allerede Martin fra Danmark og hans familie. Så dette var ikke gøy. Så der sto vi på ganga med all bagasje, og der sto Martin i bare trusa og skjønte ingenting. Vel, hotellet var fullbooket så etter litt om og men og frem tilbake på telefon til vertskapet, ble vi hentet av en taxi og kjørt til et annet hotell, og Martin kunne legge seg til å sove igjen. Så det ordnet seg, men vi synes fortsatt synd på Martin og hans familie som plutselig fikk fremmede inn på rommet på natta.

Bilder fra noen flotte dager før vi forlot alpene og Sveits: