VeloWorldWide

Det ble jo en litt annerledes ankomst i Kiel enn det vi hadde tenkt oss.  Så det ble en kort natt, og noen få timers søvn på vårt «nye» hotell i Kiel. Hotellet hadde nok en tanke bedre standard enn det vi opprinnelig skulle bo på, så eneste plusset med alt styret var at frokosten var sabla god.  Gode og mette pakket vi sykkelvesker og satte kursen ut av Kiel på jakt etter Østersjøruta – Eurovelo 10, med retning Flensburg.

Østersjøruta går langs hele Østersjøen og vi har tidligere syklet den danske delen av ruten, over.  Vi har en plan om at vi en gang skal sykle ruten med start i Helsinki, og sykle gjennom de Baltiske statene, Kaliningrad, Polen og videre gjennom Tyskland, så da passet det jo fint å «prøvesykle» deler av ruta i Tyskland.

Vi hadde sett for oss at ruta gikk veldig nærme sjøen, men dette varierte litt, og vi fant fort ut at nå befant vi oss virkelig i «Rapseland».  Veldig fint da med de gylne rapsåkerne som gikk så langt øyet kunne se og enda lenger.  Vi syklet gjennom flere små tettsteder, og ikke minst campingplasser og «feriebyer».  Her, midt i tjukkeste EU-land gjaldt iallfall ikke noen regler om avstand mellom campingvogner og bobiler for de sto tett i tett, også der hvor det tydeligvis var mer helårsplasser.

Vi passerte flere små byer, og hadde en liten stopp i en by som Eckernførde som lå rett ved sjøen, koselig by, og vi angret etterpå at vi ikke overnattet her i stedet for i upersonlige Damp (neste gang).  Her var også en pub som het Nordkap!

På ettermiddagen i strålende sol kom vi frem til Damp, hvor vi sjekket inn på Ostsee Resort Damp, et gedigent anlegg hvor vi bodde i 10. etasje med balkong og utsikt over sjøen. Her var alt man kan tenke seg av fasiliteter, inkludert badeland, spasenter og treningshall. Vi skulle nå bare ha ei kald pils på balkongen, spise litt mat og så slappe av og få oss en god natts søvn. Vi så for oss en koselig liten stube hvor vi kunne spise.  Men fant fort ut at her fantes kun resorten, de eneste spisestedene i nærheten  var to store restauranter på resorten. Lisa var litt spenstig og valgte en lokal fiskerett (se bilde). Det var mye forskjellig på den tallerkenen, blant annet frityrstekt torsk med speilegg. Kort sagt, det falt ikke helt i smak.  Men samtidig så er det jo litt av reiseopplevelsene og prøve seg på lokale retter og ikke bare den safe pizzaen (som dog alltid smaker godt)!  Tok det igjen på frokosten da!

Dagen etter forlot vi Damp i gråvær og tåke (slikt vær var ikke vi vant til). Damp er også kjent for sine lange sandstrender (4 km), og sykkelruten videre gikk et godt stykke langs strendene, veldig fint selv i gråværet.  Heldigvis lettet tåka litt etter hvert, og utover dagen kom sola frem.  Vi passerte byen Kappeln hvor det var marked, masse folk, tivoli og masse forskjellige boder med mye god mat og drikke, korps som spilte og masse liv.  Gøy å få med seg:-).  Ellers var det også mye rapsåkere på denne strekningen.

Underveis på sykkelsetet kom vi frem til at nå hadde vi sett så mye flott og spennende, så nå begynte vi å bli fornøyde og lengtet litt hjem til Skogsvingen og vår og 17. mai i Mandal.

Så da syklet vi til Flensburg, fant oss et hotell og bestilte togbilletter og ferge hjem dagen etter.  Siste kveld i Flensburg ble jo da både litt vemodig samtidig som det skulle bli greit å komme hjem også, et par dager før planlagt.

Alt i alt en fin tur fra Kiel til Flensburg langs Østersjøen.

På kvelden/natten 11. mai ankom vi Kiel, etter en «strabasiøs» ferd på toghjul fra Luzern i Sveit. Etter mange planer og ideer bestemte vi oss endelig for hvordan returen hjem til Norge skulle skje. Plan:  Etter å ha syklet utfor alpene og ned til  Luzern i Sveit, og vært turister der, bestemte vi oss for tog fra Luzern til Kiel fredag 11. mai. Videre blir det noen mils sykkeltur, langs Østersjøen nordover mot danskegrensen.  Fra ett eller annet sted blir det tog til Hjørring/Hirtshals og ferge hjem til uka.

Joda, god plan så langt, og vi gikk på jernbanestasjonen i Luzern og fikk hjelp av ung hyggelig mann, som etter tre kvarter hadde klart å sette sammen en rute til oss hvor vi kunne få med syklene hele veien. Det er få sykkelplasser på lengre avstander, og det er mange om beinet. Men det gikk, med bytte i Basel, Mannheim og Hamburg. Hotell ble bestilt i Kiel og alt var såre vel.. enn så lenge.  Hele turen skulle ta 11 timer, noe som var veldig fort for en så lang avstand.  Det ble litt forviklinger etter hvert.

Men før den tid så hadde vi hatt noen flotte dager etter at vi ankom målet for turen i Andermatt.  Vi dro fra Andermatt i strålende sol om morgenen 8. mai, og tok nå «pilegrimsruten» mot nord (andre sykler nok andre veien da den ender hos paven i Roma, og starter i England).  De første halvannen mil trillet vi fra 1500 moh til 400 moh. Nesten så det ble dott i ørene.  I starten var det mye tuneller og veiarbeid, heldigvis korte tunneler. Det gikk bra. Videre var det et utrolig nydelig terreng, en smal dal med grønne åssider, gårder, ringing fra utallige kubjeller og mange fine små «dorfer».

I denne dalen er også innløpet til Gotthardtunnelen. Tunnelen er verdens lengste,  og er 57 km lang og ble tatt i bruk i 2016. Det tok 17 år å bygge den.  Til tross for at motorveien gikk gjennom dalen så merket vi egentlig lite til den, da den var bygget fint inn i terrenget. Vi syklet på gammelveien, som vi nesten hadde for oss selv.

Turen gikk også langs elven Reuss, og der møtte vi på en gjeng ungdommer som holdt på med noe raftinggreier (trodde vi). De sa noe til oss, men vi oppfattet kun ordet «Bratwurst», så vi stoppet opp. De bød altså på bratwurst (nygrillet), apfeljuice og kaffi. Utmerket måltid, og en god erstatning for bananpausen vi hadde begynt å snakke om.

Vell, dette var da ikke en gjeng med ungdommer på tur, men faktisk politiets rednings/beredsskapstropp som var ved elven for å drive forebyggende arbeid, opplæring og ev. redningsoperasjon. Elven var et populært sted for rafting og akkurat ved dette området skjedde mange ulykker.  Politiet var «undercover» og så derfor ut som helt vanlige ungdommer på tur.  Veldig hyggelig folk, og ikke hver dag vi blir servert pølser av politiet.

Vi kom etter hvert til viervaldstättersee, som var helt turkis (kan ikke se det på bildene). Her var full aktivitet med brettseiling, kiting, og windsurfing.  Sjøen går igjennom 4 kantoner, som gjenspeiles i navnet.

Vi hadde en natt i den lille byen Gersau og bodde på Seehotel Schwert, rett i sjøkanten. Litt slitt men utrolig flott beliggenhet, med rom med terrasse.  Veldig hyggelig kinesisk vertskap.   Etter dette hadde vi to netter i Luzern, og hadde da en hel dag som turister i regnevær og litt overskyet.  Fin by, og her er det en flott og berømt trebro, Kapellbrücke, som ble bygd i 1331.

Vel, etter noen flotte dager etter at vi forlot Andermatt, satt vi oss på toget mot Østersjøen og Kiel.  Det gikk nesten veldig bra. Turen ble spritet opp med en «slåsskamp» mellom en eldre dame og en yngre dame pga en høy og evigvarende telefonsamtale (på et bråkete ukjent språk). Hun bare lo da hun ble bedt om å roe ned litt. Den unge damen mente at hun hadde sin frihet til å kunne gjøre som hun villeTil slutt sprakk det for den eldre damen, og det endte med at halve vognen ropte og gapte. . Tilslutt fikk en stor kraftig mann roet ned gemyttene.  Vel, etter hvert oppsto det signalfeil over alt, slik at vi  ble forsinket til hotellet vårt i Kiel. Her er det ikke «buss for tog», men man tar bare et annet spor.

Vi ankom hotellet vårt nærmere midnatt etter resepsjonens stengetid, men hadde fått pinkode og beskjed om at nøkkelen vår hang på døren til rom nr 307, hvor vi skulle bo.  Slitne etter en lang dag så vi frem til å krype i seng.  Vi låste oss inn, men der bodde allerede Martin fra Danmark og hans familie.  Så dette var ikke gøy.  Så der sto vi på ganga med all bagasje, og der sto Martin i bare trusa og skjønte ingenting.  Vel, hotellet var fullbooket så etter litt om og men og frem tilbake på telefon til vertskapet, ble vi hentet av en taxi og kjørt til et annet hotell, og Martin kunne legge seg til å sove igjen.  Så det ordnet seg, men vi synes fortsatt synd på Martin og hans familie som plutselig fikk fremmede inn på rommet på natta.

Bilder fra noen flotte dager før vi forlot alpene og Sveits:

Så er vi klare for noen mil på Østersjørute fra Kiel oppover mot Flensburg.

Vi rykker stadig nærmere Norge.

7. mai inntok hjulene Andermatt! Dette var målet for turen vår og endepunktet på Eurovelo15 – altså ruten som følger Rhinen fra opprinnelse til utspring. Men som vi har fulgt i motsatt retning, fra dens utløp i Hook Van Holland, til dens opprinnelse i Andermatt i Sveits.  1555 kilometer har hjulene rullet fra vi startet i Amsterdam.

Fra vi forlot Lindau ved Bodensjøen 5. mai så har vi hatt en flott tur opp i de sveitsiske alper. Etter en sveip innom Østerrike, fortsatte vi noen mil i Sveits, før vi krysset Rhinen og trillet noen mil i Lichtenstein.  Dette var en søndag, og denne dagen var det nasjonal sykkeldag i Lichtenstein, og nærliggende deler av Sveits.  Veldig koselig for oss å få følge av masse syklister i alle aldre. Veldig velorganisert, stor deltakelse og masse liv. I hovedstaden Vaduz var så og si hele byen sperret av, og bilene måtte finne seg i å vente da syklister hadde førsteprioritet. I hovedgata var det start og mål, og masse aktiviteter.

Vi hadde tenkt å overnatte her, men etter en god lunsj (brød og pålegg fra coop’en i Lindau) trillet vi heller videre til roligere omgivelser i god medvind og nydelig landskap langs Rhinen.  Vi endte på Hotel Post i Sargans i Sveits. En liten alpeby som viste seg å være veldig koselig. Hotellet så ganske enkelt ut fra utsiden, men det var flotte rom, god service, profesjonelt og en liten restaurant med en utrolig rikholdig meny og maten var kjempegod!! Godt fornøyde etter en fin dag, ca 8 mil i medvind og innom 4 land på sykkelt, slettes ikke verst!!

Dagen etter var det tid for litt «fjellklatring», vi inntok et mer kupert terreng og tråkket oss opp til «Heididorf».  Det var her filmene om Heidi ble spilt inn, og huset og hytta hennes er nå museum. Litt usikker på om kuene vi traff på var Heidi  sine, men uansett veldig fint og gøy å ha sett det som er gode barndomsminner. Vi delte gleden med en haug japanere og sloss om de beste fotomotivene.

Alt i alt hadde vi en nydelig dag i flott alpelandskap, mellom snødekte fjell, bratte grønnkledte åser, og områder fulle av vinranker.

Etter noen mil ankom vi byen Chur hvor vi skulle ta toget over Oberalppass og de siste milene opp til Andermatt. Her er så bratt stigning at vi ikke ville oss så «vondt» å tråkke opp.  Passet er åpent fra mai til november, og jernbanen går nokså parallelt med veien. Her lå fortsatt masse snø.  Skummelt nok å ta jernbanen da det er nokså rett opp og rett ned.

Andermatt er et knutepunkt for både veiforbindelser og sykkelruter til både Italia, Frankrike, og Tyskland. Byen er en alpinlandsby, og er også kjent fra James Bond filmen Goldfinger. Det var nokså stille her da vi var der, det er litt tidlig for sykkelturister, og lenge til ny alpinsesong.  Det meste av hoteller og gasthaus var stengt, og det var full aktivitet med bygging, veiarbeid og forberedelser til en ny høysesong!

Etter en natt på et koselig Gasthaus med blondegardiner, blondeduk på nattbordet og bestemorlampe i kroken, så var det tid for å snu hjulene og sette utfor alpene med kurs mot Nord!!!  Det blir nok noen mil til på sykkel før vi er tilbake i gamlelandet, så følg med i neste episode!!!

Nå går det unna her, det er alt blitt 5. mai og vi er nå i vakre Lindau på nordøstsiden av Bodensjøen, nesten 1500 km og 3,5 uke siden vi landet på Schipol.

Fra vi forlot Colmar i Alsace i Frankrike 30.04,  har vi «grensehoppet» oss videre mellom Sveits og Tyskland. Vi forlot «vinruta» og fant igjen «Rhinruta». Første stopp var i Basel i Sveits.  Hit kom vi etter 9 utfordrende mil, for det første i stiv kuling midt i mot, så vi lå enten flate over styret eller i 90 graders vinkel i svingene. Vi var også så lure å ta en snarvei over en åker, men snarveier lønner seg sjeldent. Det viste seg at flere mulige utganger var sperret med strømførende gjerde… så vi syklet og syklet rundt i åkeren og langs skogkanten, og fant heldigvis en åpning til slutt!  Og det er alltid lys i enden av tunnelen, etter 7 mil traff vi på Canal de Rhöne au Rhin som vi fulgte resten av veien til Basel, knallfint, sol og nesten ikke vind. Fin grusvei like ved kanalen, masse fugleliv og folk som var på tur.  I Basel sjekket vi inn på hotell Ressliritti, et koselig hotell hvor de også hadde en restaurant som serverte kjempegod pizza, ølet var heller ikke verst.

Neste formiddag tok vi det med ro og hadde en liten sightseeing i Base før vi dro videre. Dette var også 1. mai så fikk med oss markeringen i byen. Det var stort engasjement i fra flere grupperinger.

Noen glimt fra etappen:

Fra Basel tråkket vi videre rett øst mot en liten by som heter Walshut-Tiengen. Her hadde vi sett oss ut et hotell med en liten spa avdelingen og øynet muligheten for å få pleid våre ømme muskler i legger og lår.  Denne dagen ble en «høydare», med en flott sykkelrute over åker og eng, gjennom små koselige byer, noe langs Rhinens bredd, og litt opp og ned i terrenget.  Det var lite vind, og lettskyet og utmerket sykkeltemperatur. Denne dagen holdt vi oss stort sett på den tyske siden av Rhinen.

I Tiengen hadde vi en god hviledag, hvor vi tuslet rundt i byen, smakte på lokalt øl, fikk bestilt en sykkelrutebok i bokhandelen som ble levert kl. 9 morgenen etter, koste oss med piknik på rommet, spiste gresk mat ute. Spa avdelingen ble også besøkt,  og de mange ulike saunaer ble avlagt et besøk med og avsluttet med sunn drikke i «ruhe»-avdelingen!! Alt i alt en fin og avslappende hviledag!

Onsdag 3. mai forlot vi Tiengen, etter at vi hadde vært innom bokhandelen og hentet sykkelruteboken som vi hadde bestilt (god service!!!).  Målet for denne etappen var Stein Am Rhein, en av de best bevarte middelarderbyen i Sveits. På veien  passerte vi det flotte Rheinfall!!  Her har jeg vært tidligere med Mandal Guttekorps (jubileumsturen til Meersburg i 2008). Vi har også vært i Stein am Rhein, da vi i 2012 syklet rundt Bodensjøen sammen med Mette og Oddvar (Madsen).  Moro å besøke nye plasser, men også fint å komme tilbake til kjente steder!

Rheinfall er Europas største vannfall i volum, og ligger rett før Schaffhausen. Dette hører til Sveits, det gjør også Stein am Rhein.

På veien syklet vi også innom halvøyen Rheinau. Her ligger et gammelt kloster på ei øy midt i elva. Veldig fint. Her tar også Rhinen en nesten 360 graders sving og så tilbake i samme retning igjen.

Denne dagen krysset vi nok grensen mellom Sveits og Tyskland fire fem ganger, og vi gikk litt i surr hvilket land vi var i til enhver tid.  Dette var nok den tyngste etappen hittil i forhold til kupert terreng, så nå begynner vi å merke at vi sykler «feil vei». Bortsett fra vinden også da, som også blåser midt i mot. Men vi har jo «trent» i mange dager nå så det gikk helt fint. Alt i alt en lang, men fin dag, og 8 mil på sykkel med mange stopp.

Etter en god natts søvn i rutete sengetøy og bad fra 70-tallet på Gasthaus i  Stein am Rhein var vi på sykkelen igjen, nå langs Bodensjøen med den vakre øya Lindau som dagens mål.

Denne dagen hadde vi medvind, og syklet også på kjente stier, med enkelte krumspring. Vi valgte sveitsisk side frem til Konstanz på tysk side og og skulle ta ferge derfra til Meersburg.  Ruta fant vi, men som vi begynner å bli vant til, var det også her «umleitung», altså omkjøringer pga veiarbeid. Her gikk vi helt i surr, så tilslutt krøp vi bare under en sperring med sykkel og det hele, og med litt flaks så havnet vi etter hvert på riktig rute igjen, fant ferga og kom oss vel frem til Meersburg.

Denne gangen ble det bare en mimrestopp her, og en pitstop på uterestauranten til hotellet vi bodde på da vi var her med Mette og Oddvar.  Guttekorpset i Meersburg,  Knabenmusik Meersburg, er jo vennskapskorpset til Mandal Guttekorps.  Så her har jeg gode minne fra da vi var gjester her i 2008, da MG feiret 100 års jubileum. Byen var like flott som alltid, og vi fikk også med oss Bodensee Klasik, en parade med gamle biler som kjørte gjennom hovedgata.

Ruta fra Meersburg til Lindau er veldig fin, og går delvis på sykkelsti langs sjøen, og også innom noen små fine byer, kolonihager, vinranker etc. Her er mange alternative overnattingssteder, alt fra «Zimmer frei» til flotte «strandhoteller».  Det er jo helg her nå og da er det mange som er på helgetur på sykkel, det myldrer alle veier av barnefamilier, de midt i livet og mange pensjonister.  Det er veldig fint vær, litt overskyet med t-skjorte temperatur.

Vi hadde booket hotell på forhånd på Lindau Insel, og har to netter her, mens vi slapper og koser oss og planlegger hvor veien skal gå videre!  Nå nærmer vi oss slutten av ruta og i morgen går turen videre mot Østerrike og Lichtenstein. Om vi fortsetter helt til Andermatt på ca 2300 m i de sveitsiske alper, hvor Rhinen har sitt utløp, eller om vi setter kursen nordover vet vi ikke enda… vi får vente i spenning haha.

Glimt fra turen langs Bodensjøen til Lindau:

Etter ca 1000 km på hjul ankom vi Strasbourg nord i vakre Alsace 26. april. På veien fra Speyer hadde vi en overnatting på et lokalt vertshus i den lille franske byen Roppenheim. Der fikk vi smake skikkelig Alsatisk bondekost, og herr Jensen fikk creme bruleè i tre varianter til dessert og var veldig fornøyd.

Strasbourg er jo sete for Europaparlamentet (plenumssesjonen) og Den europeiske menneskerettsdomstolen, og det måtte vi jo få med oss. Strasbourg er den største byen i Alsace. Byen har også sin egen Notre Dame- katedral, en gedigen sak.  Vi har gått og syklet på kryss og tvers av byen og det er bare en ting å si..  det er en utrolig vakker by, med god atmosfære, mange smale gater, torv, gamle bygninger, og mye fint å se.  Her skal vi tilbake en gang!

VINRUTEN I ALSACE

I Strasbourg «rullet» vi av Rhinen-ruta (Eurovelo 15) som vi har fulgt hele veien, og tok for oss vinruten videre sydover i Alsace. Denne ruten ble etablert for flere år siden og går gjennom mange av de små landsbyene i Alsace. Det er både bilrute og sykkelrute. Her hadde vi bestemt oss for å ha noen rolige og korte dager på sykkelen (ferie!!), og ha tid til å stoppe i de forskjellige byene, og også avslutte sykkeldagen tidlig på ettermiddagen. Ruten går opp og ned og er ganske kupert flere steder, og med med vinranker på alle kanter, og så langt øyet kan se flere steder.  Småbyene ligger med bare noen få kilometers avstand, og mange av de er middelalderbyer og har noen flotte og godt bevarte gamle bydeler.  I de mest populære byene var det helt studd med turister som kom i busslaster alle veier fra. Andre steder var det helt folketomt.  Det er ikke mange syklister langs veiene enda, er nok veldig tidlig i sesongen.  Det er likevel noen som raser rundt på elsykler på ferdig arrangert opplegg. Det er mange arrangører av sykkelturerer i området her, både lokale men også i Norge.

Den første byen vi overnattet i var Obernai, i overkant av 4 mil fra Strasbourg. Her hadde vi en flott sykkeldag i godt og varmt vær, blant annet gjennom Molsheim, Mutzig, Rosheim. Vi hadde heller ikke noe særlig motvind… herlig!!

Fra Obernai gikk turen videre til Ribeauville, ca 5 mil. Denne dagen var det mye kaldere og kald vind, men vi fikk nå varmen i oss da vi syklet feil i kryss  og var plutselig på vei rett til værs opp i fjellene. Heldigvis skjønte vi fort at dette måtte være galt, og kom oss på rett kurs.

Denne dagen gikk ruta stort sett midt mellom vinrankene oppe i åsene med nydelig utsikt utover landskapet. Veldig ordentlig og velstelt alle veier, men det er så tidlig på året at det kun er grønne blader på vinrankene, men et flott syn likevel.  Vi har vært innom så og si alle byer på ruta, noen veldig flotte andre mer ordinære.  Det er så mye fint å se. Husene er flotte i seg selv, men i tillegg er mange dekorert med alt mulig rart. Det ligger også mange «vinhus» langs ruta, men det er ikke så mange som er åpne for publikum enda. Heldigvis, for det er vel best å holde seg unna vinen til sykkelen er parkert.

Ribeauville er en av de mest kjente og populære byene langs ruten (her har vi også vært før en gang), og her var det mange turister.  Det eneste ledige hotellrommet vi fant var en leilighet på 80 kvm, ikke at vi trengte det, men var veldig fornøyd med vaskemaskinen som vi kunne benytte, for det var tide med klesvask.

Nå er vi i Colmar, og har i dag hatt noen fine pauser i Riquewihr og Kaysersberg.  Dette er også to av de fineste byene langs ruten. I Colmar er det flerkulturelt marked i dag, og der har vi vært også vært innom, mat i alle varianter, masse salgsboder, folk fra alle nasjoner, og da vi gikk var det et band som spilte indisk musikk, og folk i alle aldre danset og koste seg.  Vi har også vært rundt i byen, blant annet innom Lille Venezia.  Vel, Colmar er også en nydelig by.  En tur på kryss og tvers i Alsace kan virkelig anbefales, både med bil, sykkel eller elsykkel for de som ønsker det!

I morgen går turen tilbake til Rhinenruta, og går det som planlagt så border vi Sveits og inntar Basel i morgen ettermiddag.

Noen glimt fra vinruta i Asace:

Tiden går fort, og i går ettermiddag (24 april) trillet vi inn i Speyer, ca 350 km og 4 dager siden vi forlot  Køln.  Speyer er siste by vi overnatter i, før vi entrer grensen til Frankrike og Alsace. Vi har hatt noen flotte dager og sykkelturer fra vi forlot Køln og til vi kom frem til Speyer.  Første overnatting etter Køln var Koblenz, 11o km på sykkelstier fra Køln, i hovedsak langs Rhinens elvebredd.  En veldig flott tur i sommertemperatur.  Moro å se hvordan fastboende koste seg i varmen langs Rhinen.  Masse folk, familier som var samlet, badet, grillet og koste seg. Flere som var på rolige sykkelturer, og ikke minst en masse ungdommer som  var klare for å feste litt i sommervarmen. Liv og røre overalt.

Vi ankom Koblenz tidlig på kvelden og etter en dusj måtte vi ha litt mat og en byvandring. Flott by med masse uteliv og store gågateområder.  Ikke minst er byen kjent for stedet hvor Mosel renner ut i Rhinen. Elvene møtes ved Deutsches Eck, hvor en 14 meter høy statue av Keiser Wilhelm den første er reist.  Her går også kabelbanen opp til slottet Ehrenbreitstein på den andre siden av Rhinen, hvor man har flott utsikt utover elveløpene og byen.

Her var valgets kval, skal vi holde oss til planen og sykle sydover i Rhindalen eller skal vi velge Mosel som også er veldig flott…… det ble Rhinen!!

Turen gikk videre fra Koblenz og til Rüdesheim, stort sett langs Rhinens bredd, eller rettere sagt bredder, for det ble litt kryssing her og der pga stengte sykkelstier.  Det var en flott dag uansett, godt og varmt men litt motvind etter hvert.  Dette partiet er noe av det flotteste langs ruten i Tyskland, og vi syklet forbi borger og slott og mange små flotte byer. Mange innrykk og mange steder vi kunne tenke å bruke mer tid, men det får bli neste gang.  Vi passerte også Bonn på veien.  Her er mye industri så vi skyndte oss forbi så fort vi kunne.

Vi passerte også Lorelei, som er en klippe i nærheten av St. Goar. Her gjør Rhinen en  sving, og det er mange undervannskjær. Sagnet sier at en skjønn, men forsmådd jomfru sitter på toppen av klippen og synger vakre sanger for å lure båtførerne til å  gå på skjær.

I Bingen tok vi ferga over til Rüdesheim, som ligger i det kjente vindistriktet Rheingau. Dette er vel den fineste byen i området, og ligger mellom vinrankene i åssiden. Her er blant annet kjente Drosselgasse (2 meter bred og 144 m lang)

, som er Tysklands nest mest besøkte turistattraksjon etter katedralen i Køln. Vi bodde vegg i vegg på flotte hotell Linderricht hvor blant har hotellrom i gamle vintønner.  I Drosselgasse var det masse liv med godt voksne cruiseturister som fikk svinge seg i valsen før de måtte hjem til båten og legge seg.

På veien fra Rüdesheim til Worms passerte vi Mainz, som er hovedstaden i delstaten Rheinland-Plafz. Vi hadde en lunsjpause her (nistepakke ble spist på en benk på torvet) og så hadde vi oss en trilletur i «Stadtmitte».  Dette var også en veldig fin by, og selvfølgelig en svær katedral og store flotte torg.

Like etter at vi hadde passert Mainz åpnet himmelen seg og Tor buldret godt med hammeren.  Vi håpet det gikk over, men tok på oss jakker og «sopper» (hjelmregntrekk) og fant noen trær hvor vi søkte ly.  Og jo det gikk over, men hadde gjort sykkelstiene ganske sølete, og da ble jo også vi, sykler og bagasje neddynget i sølesprut fra dekkene.  I mangel av en bensinstasjon på vår vei så tok vi oss en tur ned i Rhinen og vasket både sykkel og bagasje slik at vi var rene og pene til vi skulle sjekke inn på hotell i Worms.

Dagen etter gikk turen videre til Speyer, men på veien måtte vi ha en stopp i Mannheim, og besøke en koselig restaurant ved Rhinen, hvor vi var i fjor å spiste da vi var besøk hos vår sønn Joachim som studerte på universitetet der.  Siden «Spargel-sesongen» er i full gang her så ble det spargelsuppe.  Siden har det også blitt Spargel og snitzel, spargel innbakt i skinke osv… så nå er vi ferdig med det:-)

Fra Mannheim fikk vi følge med en hyggelig mann som skulle samme vei som oss, så vi hadde følge i en god mil hvor han sørget for at vi holdt oss på riktig rute og fortalte om livet i Mannheim og litt historier fra distriktet.

Katedralen i byen Speyer står på Unescos verdensarvsliste, og vi måtte ha en tur innom der.  Katedralen er den største romanske bevarte katedralen i verden.  Speyer har flere flotte bygg, fine torg, og minimalt med trafikk i sentrum. Det er kun busser og taxi som kan kjøre midt i sentrum.

Ellers har vi det veldig bra, syklene fungerer utmerket, var litt rusk med Lisa sin sykkel i starten men Mekker Jensen har fikset og ordnet. Beina er litt tunge så vi løper ikke så mye frivillig i trapper, men av en eller annen grunn så har vi fått hotellrom på de fleste hotellene vi har bodd på i 3 eller 4 etasje uten heis. De stedene det har vært heis har vi selvfølgelig fått rom i 1. etasje. Været har virkelig vært med oss, den eneste motgangen vi har hatt er mer og mer motvind!!

traff på disse to på veien!!

Sykkeltur mellom vinrankene på vei til Worms

Her vaskes både sykkel, bagasje og sure ben slik at man kan slippe inn på hotell i Worms

Jensen har tatt en ny tur i deg grønne, denne gang for å søke ly for regnet

Rüdesheim

Hotellrom i gamle vintønner på Hotel Linderwirt i Rûdesheim

Klokketårn i Rûdesheim som vi hadde fornøyelsen av å høre på hele natten

Deutsches Eck i Koblenz hvor elven Mosel renner ut i Rhinen. Mosel nærmest i bildet

Litt utskeielser til lunsj for å smake på den gode lokale vinen fra vindistriktet Rheingau

Effektvit langs Rhinen med 4 ferdselsårer, vannvei, sykkelvei, jernbane og bilvei på rekke og rad!

Da ble det jammen nye sykler på oss, rosa til Carlo og blå til Lisa!!!

schloss Stolzenfels mellom Koblenz og Boppard

Langs Rhinen, mellom Køln og Koblenz

Mæ å Jensen, mi finne frem:-)

Pfalzgrafenstein Castle ved Kaub. et borg som ligger midt i Rhinen

Nå er vi i Køln, kom i går og drar videre i morgen tidligere. Etter over 500 km så er de syklene låst inne og hviler mens vi farter rundt til fots og nyter deilig varme, og har fått med oss litt av den flotte byen, blant annet et besøk i Kølnerdomen og en tur over den flotte Hochenzollernbrücke. Broen er jernbanebro og har også fotgjengerfelt. Her henger også tusenvis av hengelåser hengt opp av forelskede par. Vi skulle jo hengt opp en vi også, som hadde 32 års bryllupsdag i går.  Køln er en flott by, spesielt i gamlebyen og området langs Rhinen. I går var vi også på Papa Joes Jazzlokal og fikk med oss litt god live musikk. Spesielt sted som absolutt er anbefalt et besøk.

Ruten hit fra Elten (rett over tyskegrensa) har gått i litt forskjellig terreng, noe veldig fint og noe litt kjedelig. Vi har vært gjennom deler av Ruhr området med store byer som Duisburg og Düsseldorf.  Selv om vi ikke sykler på hovedveier så har vi merket økt tungtrafikk og industri, og det har vært litt omveier for å prøve å unngå områdene mest mulig.  Düsseldorfmessen gjorde også at overnattingsprisene var helt ville et par dager og fullbooket over et stort område.  Vi fikk tilsluttet et ledig singelrom i Krefeld, ei god mils omvei.

Flotte byer vi har vært innom på veien er blant annet Xanten og Dormagen. Men alle har sin sjarm og store kirker og fine torv.

Men vi har hatt det nydelig og varmt 26 -27 grader på dagen og rundt 22 sent på kveld.  Syklene hyler litt innimellom men ikke noen alvorlige problemer.  Går greit med oss også, vi har enda mange mil igjen av ruta. Og det blir bare flottere flottere landskap nedigjennom.  I morgen går ruta forbi  Bonn og planene er å overnatte i nærheten av Koblenz.

Noen glimt fra turen:

Nå er det frokost i Den Haag, og vi har allerede fått med oss mange opplevelser på veien. Syklene ble heldigvis med oss fra Kristiansand til Amsterdam. Etter en times tid med montering og omkledning var vi på hjul. Gikk greit å finne veien ut fra flyplassen og sykkelstien til Lisse, med god hjelp av Google map.  Vi syklet i flott temperatur og regnet som var meldt uteble.  Torsdag tilbrakte vi halve dagen i verdens største blomsterpark Keukenhof rett ved Lisse. Det var mye flott å se på, og kan absolutt anbefales. Parken er kun åpen fra midten av mars til midten av mai.

Etterpå gikk turen videre til den Haag, kaldt og surt, men ble bedre etter hvert. Vi syklet gjennom nydelig landskap med åkrer i alle farger, tulipaner, svibler, krokus, påske/pinselinjer i full blomst overalt.  Ruta gikk etter hvert langs Nordsjøen og gjennom det flotte naturområdet Oostduinpark (sanddyner), og helt frem til utkanten av Den Haag.  Etter et lite opphold i den Haag, på et morsomt hotell hvor rommet er tapetsert med avisutklipp og bilder av rockehelter fra 60 tallet og fremover, går turen nå videre til Hook Van Holland.   Her er Rhinens utløp, og punktet hvor vi starter på sykkelruten frem til Rhinens opprinnelse i de Sveitsiske Alper

Lisse Nederland

I Keukenhof, verdens største blomsterpark.

Romantikk i Keukenhof

Hva er vel mer hollandsk enn tulipaner og sykkel!

Da er vi i gang, etter å ha funnet veien ut fra Schipol og sykkelsti videre mot Lisse

Montering av sykler på Schipol

I dag er det 9 april, og bare to dager til vi reiser. Sykkelpappesker er hentet på Intersport i Mandal, og syklene er nesten ferdigpakket. Stua flyter av ting og tang som skal være med, og som kanskje skal være med.  Her er det streng prioritering, samtidig som vi må ha med noe for alle værforbehold. Det er tidlig på våren, og vært kaldt i år.  Vi skal jo også etter hvert opp i alpene, og satser også på å prøve oss på termalbad i på veien, så greit med noe for ethvert føre i sykkelveska. Det meste kan jo kjøpes underveis, men er jo ikke alltid en butikk der akkurat når du trenger den.

Det mest spennende er jo om syklene får plass om bord på flyet. Selv om spesialbagasje er bestilt og betalt, nøyaktige mål og vekt levert inn, så er man dessverre ikke garantert plass på forhånd. Det gikk bra sist da vi fløy til København, så vi krysser fingrer og satser på at alt går bra nå også.  Og at vi onsdag etter lunsj står og skrur sammen sykler på Schipol før vi setter kursen mot Lisse hvor første overnatting er, og hvor blomsterparken Keukenhof ligger.